Meningen med livet, og bla, bla, bla

Mange leter etter meningen med livet. I ungdomsårene, i tidlig voksen-alder, eller senere. Hva som er meningen med livet, kan man snakke mye om. Men en ting som er sikkert, er at jo mer glede vi har, jo mer mening får vår hverdag. Om det er å glede oss selv, andre, eller ved å bruke oss selv til noe positivt, vil ofte utløse en følelse av at vi har fylt dagen med noe meningsfylt. Men hva med dagene som nesten ikke inneholder glede, ja, kanskje ingen glede i det hele tatt? Livet går opp og ned. Vi er mennesker på godt og vondt, og vil oppleve at vi tråkker en vei som ikke var så bra for oss, eller andre velger å gjøre livet vårt surt. Vi kan bli rammet av sykdom, eller vi mister noen vi er glad i. Uansett dager, uansett tid i livet, vil meningen med livet endre seg. Når vi er 13, er kanskje meningen med livet det å fylle dagen med venner, musikk og tøyse-tull. Skolen begynner kanskje å bli kjedelig, og det er ihvertfall ingen mening med å lære nynorsk, eller xy-matte. Men på veien må vi gjennom en del ting for at vi skal komme dit vi vil. Vi skjønner ihvertfall ikke meningen med å ikke få spise godteri før middag når vi er fem. Det er godt at noen veileder oss. At noen har gått veien før, og lært, at for å komme dit vi vil, må man gjøre leksene sine, selv om de er dørgende kjedelig, og at magen og hjernen fungerer så mye bedre når vi spiser middag før godteri. Men så blir vi eldre, og vi blir møtt av en hverdag full av avgjørelser. Vi får jobb, og skal leve som selvstendige mennesker. Vi skal tjene penger selv så vi klarer oss i hverdagen. Plutselig sitter man kanskje alene i en leilighet og skal passe på seg selv. Med kosthold, økonomi, helsen vår, hygiene, hva som skal gjøres i forskjellige «settinger», og alt som eller skjer i livene våre. Plutselig står det en person der som er interessant nok til å få lov til å bli kjæreste, og enda en ny person skal ha meninger, og også skape, en mening i livene våre. Hva om vi ikke har lært å bli selvstendige mennesker så vi får til alt dette?

Jeg møter forskjellige mennesker hver eneste dag. Alle har sin historie, alle har sine erfaringer. Noen har hatt gode veiledere på veien, andre ble alkoholikere da de var 5. Og alt midt i mellom. Men mennesker er aldri dømt til å leve resten av livet med det de er opplært til. Ny kunnskap skaper nye, meningsfulle liv. Uansett om man har fått alt man peker på og livet ikke byr på utfordringer, eller man stort sett har gått alene og nesten ikke fått noenting, så vil en god porsjon omsorg og støtte på veien forandre livet. Jeg har selv snudd et liv fullt av hat og selvforakt til et liv fullt av kjærlighet. Jeg har sett mennesker som har gjort stygge ting, både mot seg selv og andre, forandre måten de lever på. For å få til det, er vi avhengig av å finne noe å leve for. Noe å forandre oss for. Et bedre liv, at noen viser oss et annet liv som kan være fullt av muligheter. For verden er full av muligheter. Om man vil forandre på noe som ikke fungerer, så er første skritt og erkjenne at det ikke er greit og ha det sånn lenger. Deretter å søke mulighetene som finnes for å gjøre noe med det. For de finnes, om vi spør noen, leter litt selv, eller åpner oss for andre. Men endringene kommer ikke av seg selv. Man må ta tak selv, og den beste måten å finne styrke og vekst, er å finne andre mennesker i samme situasjon, eller noen som kan vise vei. De finnes, selv om man noen ganger tenker at de ikke gjør det.

Meningen med livet. Hva gir livet ditt mening akkurat nå?