«Så det går deg godt»

Jeg har lest romanen «Så det går deg godt» av Elen Egeland, og fikk med en gang jeg hadde lest første kapittel, lyst til å skrive om den.

Boken handler om lille Ina som vokser opp med en mor som ikke klarer å være en mor for sine barn. Boken skildrer følelser, tanker og reaksjoner knyttet opp til den lille jentas opplevelser på en så virkelig måte, at det er lett å se hvordan hun har det. Beskrivelser av hvordan et barn lager seg strategier og overlevelses-taktikker i en ustabil verden er godt beskrevet. At det ikke bare er vold, overgrep eller rus-avhengighet som skaper farlige omgivelser for et barn, men at ord og handlinger, og dessuten fravær av ord og handlinger, kan gjøre dyp skade i utvikling og videre i livet, det har forfatteren klart å få tydelig fram.

Jeg liker det hun skriver om at ord som blir sagt er som en sten som lager vannringer, at gode som vonde, gjør noe med menneskene og hvordan de har det sammen.

Skildringene av omgivelser og livet ellers er detaljert, og lager hele historien tydelig, sterk og lett og se for seg.

Boken er lett å anbefale, og gir et godt bilde på hvordan en mor ute av balanse kan gjøre omgivelsene til barna og de rundt til farlige, uforutsigbare og ikke minst ødeleggende.

Tusen takk for leseopplevelsen, jeg avslutter med et par setninger jeg syns er viktig å understreke:

«Det var hennes ord hun var redd. Det var slik makt i de ordene, de lurte seg inn i en, og alt det stygge som ble sagt, ble til sannhet om henne selv.»