Av alle vi møter..

Jeg har møtt utrolig fine mennesker i løpet av livet mitt. Jeg har også møtt det stikk motsatte. Som ikke klarer å være imøtekommende, forståelsesfulle, glad for at jeg lever, til og med har jeg opplevd at folk mener jeg ikke trenger å være her. Ikke alle vet hva det vil si og være grei. Noen har aldri lært det, andre har opplevd vonde ting, som ender i beskyttelse og forsvarer seg mot andre ved å avvise. Atter andre igjen føler de er mer verdt enn andre, og liker å tråkke andre ned. Hva som er årsaken, kan være mange, men det er allikevel ikke greit.

Opplever vi de som ikke er fine for oss, kan vi velge og si fra, eller velge og gå. Uansett hva andre tenker og tror om meg, har jeg et ansvar for å ta vare på meg selv, og være med de som gjør livet mitt godt. Da har jeg energi til å leve, og gjøre de tingene som gjør at verden rundt meg fungerer. Hjemme, arbeid, og annet som fyller livet mitt.

Jeg vil ikke tilbake til dit jeg var. Dit kommer jeg aldri heller, fordi jeg har tatt viktige valg i livet mitt. Aldri mer tvile på meg selv. Aldri mer snakke meg ned, hverken til meg selv, eller andre. Gjøre de valgene jeg selv vil. Kjenne at jeg lever etter meg selv, og ikke kopiere andre. 

Jeg lever, fordi jeg valgte å leve. Jeg kunne valgt å dø, men lot være. Fordi jeg tenkte at en gang hadde livet mitt inneholdt gode ting. Et snev av håp, uten særlig tro på det. 

Jobben gjøres hver dag. Snakker pent til meg selv, tenker meg om ved ethvert valg, om følgene, og hva jeg selv vil. Ingen får meg til å tvile på meg selv, ikke engang meg selv.

Det nytter å gjøre en jobb. Uansett hvem som har skyld i at man er der man er. Man er selv ansvarlig for å ta grep om livet nå.

Trenger man hjelp, trenger man hjelp. Og det gjør vi fra tid til annen alle sammen, uansett.

Kjenn etter hva du trenger, få eventuell hjelp og støtte, livet er her for å leves, ikke overleves ❤