Når kan man si hurra?

Jeg har hatt store nedturer. Jeg har hatt oppturer, større enn jeg kunne ane. Når jeg ble bra, og kjente at angsten ikke lenger var der for å ta meg i ethvert valg, kom gleden av å bare LEVE. Døden lurte jeg, og disse to gledene i kombinasjon, utgjør hvordan jeg tenker og velger å se hverdagen. Jeg orker ikke bekymre meg. Det løser seg som regel, og det er bortkastede krefter, brukt på INGENTING. Går noe på tverke, ja, så får man løse det på et vis. Det meste ordner seg. 

Jeg har bygget opp et liv, fra bunnen. Alle følelsene et menneske har, måtte finnes frem, reflekteres over, og tenke hva som var fint å forholde seg til. Hat, mistillit og bitterhet er kastet ut av sortimentet. Alt av inventar i hjemmet mitt skulle bygges opp, da alt minnet meg om alt som en gang nesten tok livet av meg, og for å starte et nytt liv, måtte jeg skape meg en ny hverdag som utgjorde en fri hverdag. Traumene mine var store, det ble et mareritt å forholde seg til tingene, samtidig som angsten skulle drives ut. 

Nettverk skulle bygges opp, familie, nye vennskap ble etablert, og nå har jeg jobben med å lage et nettverk innen arbeid. Nettverkene mine har vokst seg større og større på disse årene, og øker fremdeles. Livet gir. Da jeg satt isolert, ga ikke hverdagen min så mye liv. Det var dødt. Men da jeg selv valgte å fylle livet mitt med liv, ble det mer liv enn jeg tenkte var mulig. 

For plutselig skrev jeg ned alle erfaringene mine, og det ble en bok! «Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve». En bok jeg vet mange har hatt nytte av allerede, og som tar meg inn i sine historier, og gir meg engasjement for å fortsette. Boken handler ikke kun om mitt liv i psykiatri. De aller fleste tilbakemeldingene har jeg fått fra mennesker som ikke sliter med psykisk sykdom, men som har hatt behov for å styrke sin egen vei, med selvtillit, åpenhet og tanken om at de kan gjøre det det har lyst til. Den setter igang en tanke rundt hvordan de har det i hverdagen, og at prioriteringer kanskje er noe som bør gjøres. 

Alt jeg har levd gjennom skulle jeg gjerne vært foruten. Men at alt jeg har vært gjennom kan hjelpe andre, til å hjelpe de å endre en hverdag som kanskje er preget av slit, mas, vonde familieforhold, selvtillitsproblematikk og det å velge et valg bevisst kanskje må læres, så vet jeg at det nytter å gjøre noe! Med tankesettene våre, verden rundt oss, og alt vi velger å gjøre. Vi har valg om hvordan vi tenker, og alt hva vi gjør. Tusenvis per dag. Mine valg var bygget på hat, mistillit, sinne, uvitenhet og skam. Og mye mer. Men de er snudd til den andre siden, alle valg starter med at jeg velger det som er best for meg. Fordi jeg har lært å se at jeg er den jeg er, og jeg er god nok. Og alt jeg gjør, vil påvirke hvem jeg er, og hvordan jeg har det.

Det meste kan gjøres noe med. Enten i praksis, eller i tanke- og følelseslivet vårt. Husk at du er unik, ingen andre har dine egenskaper og din personlighet, og tenk så fint å være akkurat den man er!

Ps. Jeg har en konkurranse gående på Facebook-siden min, «Elisabeth Holt – Forfatter»! Jeg trekker 3 heldige vinnere av boken min når siden når 1000 følgere!