Å ha hodet i spinn

Å leve med psykiske utfordringer krever mye av den som står i det. Det krever også en del av de rundt. Uansett om det handler om psykisk sykdom, sorgprosesser, fortvilelse eller noe annet som gjør oss motløse, triste eller sinte, er det slitsomt.
Jeg har snakket med mange som har slitt med psykisk sykdom. Andre som bærer på store sorger, eller har problemer i livet som gjør at hverdagen ikke er bra. Mange av de forteller meg hvor slitsomt det er at det ikke synes, at det ikke er forståelig for andre, at man må kjempe for å bli trodd. Uansett om det handler om en psykisk diagnose, sorg eller annet. Jeg vet hva de snakker om, jeg har vært der selv.

Da jeg slet, både da jeg ennå fungerte i jobb/skole og samfunnet, og i tiden med isolasjon, ønsket jeg å ha en fysisk skade istedenfor å ha skader i hodet. Fordi det er slitsomt å skulle forklare hva man sliter med, fordi det er vanskelig å bli trodd, fordi det er vanskelig og få omsorg.

Jeg har brukket et ben en gang, og en arm. Da kom sympatien, og spørsmål om hva jeg hadde behov for av hjelp for- dette er en ting de fleste kan forholde seg til i en mellommenneskelig situasjon.

Da jeg slet inni meg, var det et fåtall som opptrådte på samme måte. Det var mer som brøt meg ned, enn som bygde meg opp.

Jeg har aldri ønsket å få kreft. Men jeg har ønsket å være synlig syk, «så enkelt» som et brukket ben, fordi jeg visste at dette gikk det an å få støtte og hjelp til.

Hvorfor er det vanskelig for oss mennesker å forholde oss til det vi ikke kan se? Det handler om flere ting, men uvitenhet, at vi ikke tør, og tanken om å ikke bry seg for mye, kan være noen av de. Noen mener at man er svak. «Kan man ikke bare fortsette/klare/gjøre/gå» er ting jeg selv har hørt, både i tiden med psykisk sykdom og med hverdagslige ting som gjør at man blir bekymret eller sorgtung.

Vi er alle mennesker, med et følelsesregister som strekker seg langt. Vi reagerer på ting, og uansett om det er en reaksjon som er nødvendig, eller vi trenger å forstå noe for å håndtere det annerledes, er vi alle mennesker med hver vår personlighet, og historie.

Lev livet, med alt du er, og finn eller vær sammen med mennesker som er villig til å respektere deg!