Følelseskald? Nei!

Engasjert. Engasjert er ordet. Noen ganger bobler det over av engasjement. Jeg vil heller la meg engasjere, enn å drukne av følelser av urettferdighet, ondskap og uvettighet.
Fordi hver eneste dag opplever jeg vår verden som god. Fordi den ER god, men det finnes mange mennesker i den som utfører urettferdige handlinger, ja, onde handlinger også. I hverdagen til hver enkelt av oss, og i det store bildet med landenes ledere og alt midt i mellom.

Jeg vet at det kan være mange grunner til at folk handler som de gjør. Det kan dreie seg om kultur, tradisjoner, miljø, arv og opplærte mønstre. Det kan dreie seg om at menneskene en gang har opplevd noe vondt selv, og skal ta hevn. Det kan hende noen har opplevd noe vondt, og gjerne vil heve seg over andre, for å finne en plass som noen andre har fortalt dem at de ikke har. Man kan handle ut av frykt, et ønske om å ha makt over andre, eller bare kjøre sitt eget løp.

Det er mange grunner til at folk handler som de gjør.

Det er vårt eget ansvar å velge hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker i vår hverdag. Vi har lov til å beskytte oss selv, og familie om vi har, mot andre mennesker, om de blir for stor belastning. Uansett om de har opplevd vonde ting, eller er syke, gagner det ikke noen at flere mennesker skal bli syke av disse menneskene.

Moren min valgte å sette opp noen grenser inni seg de årene jeg var syk. Hun var bevisst på dette for å ikke gå under selv. Foreldrene mine valgte å fortsette å leve sitt eget liv, reise, jobbe og være foreldre for sine andre barn, og for å klare det måtte de unngå å drukne i følelsene for datteren var svært syk. Dette temaet har hun skrevet om i et kapittel i boken min, og dette temaet gjelder ikke kun om man har barn som er psykisk syke, men alle menneskelige forhold som gjør at man lett kan få følelsesmessig overbelastning. Man kan velge å fjerne seg følelsesmessig, og noen ganger en fysisk avstand i tillegg.

Å ta vare på seg selv handler om alt vi foretar oss i livene våre. Dette er hovedelementet i boken min, å finne en god vei til å ha et godt liv. Det er ingen felles fasit for alle mennesker. Men en ting er felles, at man har behov for å stå støtt i seg selv og vite noe om hvem man er og hva man har lyst til å fylle livet sitt med.

Jeg velger å engasjere meg i det som skjer. Men jeg blander ikke inn følelsene mine, fordi det stjeler for mye tid og energi av livet mitt, det gir ingenting tilbake om jeg skal føle på alt som skjer i verden rundt meg som ikke har med mitt eget personlige følelsesliv å gjøre. Jeg er ikke følelsesløs eller kald, det har bare ingen verdi om jeg skal føle på alt som skjer, ikke for meg selv, og jeg kan heller ikke være til hjelp om jeg lar følelsene styre. 

Jeg har valgt å ta følelsesmessig oppgjør med mennesker som ikke har vært, eller er gode mot meg. Jeg har et bevisst forhold til meg selv og hvor andre mennesker skal få plass. Fordi jeg vil leve. Ikke bare overleve.