Energityver, hvem tar ansvaret?

Ikke alle har en energi rundt seg som gir næring til andre. Det kan det være mange grunner til, noen som kan nevnes er lav selvtillit/selvfølelse, stress, selvdømming, fortid som henger igjen, overdreven bekymring for livet, og mange andre temaer. Vi er mennesker på godt og vondt, og vi har alle livet som har vært, og er, med oss.

Jeg skriver litt i boken min om det å finne mennesker og velge det man trenger for å få energi til å leve et godt liv. Jeg måtte selv ta et oppgjør med fortid og finne min vei for å kunne være positiv og ha noe å gi andre. Noen ganger opplever vi at andre mennesker stjeler energi fra oss. Det kan være på jobb, i familien, venner eller andre. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre om noen er slitsomme for oss. Jeg tenker at noen har nok med seg selv, og evner ikke å være tilstede for andre. Noen av disse menneskene har en tendens til å legge skylden på alt som skjer over på andre, og det er alle andre det er noe galt med. Jeg har selv vært der, jeg vet litt om hva det vil si å ikke se realitetene rundt meg. Fortiden og selvtilliten min fortalte meg mye som gjorde at verden rundt meg fremsto som noe annet enn det den var, eller trengte å være.

Det er et selvstendig valg om man vil fortsette å være der. Et offer for fortiden, ting man har gjort og opplevd, og hvordan man takler skyldfølelse og anger. Jeg hadde et valg. Å la meg selv dø av selvforakt og angst, eller velge en vei som ga meg energi til å leve. En energi som ikke bare påvirker meg, men alle andre jeg er i kontakt med også.

Jeg tenker at man har lov til å beskyttelse seg selv og velge hvem man vil tilbringe mye tid sammen med. Selv om mennesker har opplevd noe, eller har et tverrete syn på verden, så er det deres valg om hvordan de vil tenke, opptre, og ha livet sitt. Det er mitt valg om jeg vil være tilstede i en situasjon hvor jeg blir en syndebukk eller trampet på fordi den andre ikke klarer å være høflig eller se en annen verden enn sin egen, og det er meg det er noe galt med uansett hvor rett jeg har.

Uansett hvor man er, det å opptre høflig, med ord og tonefall, se en annen vinkling enn sin egen, kan gjøre verden vid og full av gode opplevelser.

Med all respekt for andre menneskers historie, og med all respekt for mitt eget liv, må jeg velge i alle menneskemøter hva slags relasjon jeg ønsker.

Alle har ansvar for det de sier og gjør.