Når verden skal møte deg med motstand

Mange som har stått utenfor samfunnet kortere eller lengre tid vet at det kan være mange situasjoner på veien tilbake som krever mot. Som krever energi, og mye tålmodighet. Tålmodighet med seg selv, tålmodighet med andre mennesker, tålmodighet for et system. Man skal kjempe mange kamper i seg selv for å våge seg ut i verden igjen. Uansett hvor langt opphold fra omverdenen man har hatt, kommer det tanker og utfordringer som må løses. For det er ikke bare det at man har glemt hvordan et fungerende liv leves, med alt det inneholder av faste gjøremål, aktiviteter, jobb og et sosialt liv. Det handler også om alt man blir møtt med i tillegg. Uvitenhet som fører til situasjoner man må tenke seg godt om før man svarer. Fordommer som gjør at man må velge om man skal forklare eller forsvare seg, eller la det være. Noen ganger må man forklare eller forsvare seg for å få til løsninger, eller man har behov for å stå opp for sannheten.

Jeg har kjempet en lang vei. Først som psykisk syk, senere som frisk og har måtte finne veien uten særlig nettverk, og med fordommer, uvitenhet og ovenfra-og-ned-holdninger nesten hver dag. Jeg skriver ikke dette for at noen skal syns synd på meg, jeg bestemte meg tidlig for at dette var mitt ansvar, og har valgt å ikke bli offer i de situasjonene. Men det har krevd å stå opp for seg selv. Ansvaret ble å velge hva som var godt for meg, hvor fokuset skulle være, og hva som skulle prioriteres. Jeg skriver dette fordi det er så viktig å være ydmyk for andre menneskers liv og erfaringer som vi kanskje ikke har nok forutsetninger for å mene noe om. Å bestemme hvordan andre skal eller burde gjøre ting er ganske vanskelig når man ikke vet fakta. Ingen historie er lik, ingen mennesker er like, og dermed ulike løsninger og behov.

Vær tålmodige med dere selv. Vær tålmodig med andre. Ta ansvar selv, men ikke for andre. Noen ganger trenger man å bli dyttet litt, men det må gjøres riktig- med respekt. Be om hjelp, og velg kampene dine. Du er verdt å kjempes for. Selv om man noen ganger står alene, så husk at du har mange gode egenskaper og muligheter til å lage deg et godt liv❤Med litt hjelp og støtte blir veien ennå bedre og lettere❤Våg og be om det. Sett grenser når du føler deg urettferdig behandlet og fortell om det du står i så det kan bli løsninger og mer forståelse.

Lev livet. Det finnes muligheter. Alltid.