Er du bevisst valgene dine?

Hver dag tar vi mellom 2.500 og 10 000 valg. Det er ganske mange. Etterhvert som vi lærer opp hjernen vår fra baby til småbarn, så til barn og ungdom, dannes det mønstre i hjernen så vi skal slippe å være bevisste alle valg. Som for eksempel når vi skal ha et glass vann fra springen, så tenker vi ikke bevisst at vi skal skru på vannet, det har blitt en automatisk handling som hjernen vår har lært seg av å gjøre den handlingen mange ganger. Alle mønstre er ikke like heldige. Mønstre dannes utifra hva vi lærer, hva vi oppfatter, og lager strategier utifra det. Opplever vi noe vondt eller traumatisk, og vi som barn ennå ikke er reflekterte til å resonnere oss frem til å takle situasjonen og få en løsning som løser opp i situasjonen, eller vi som eldre ikke vet hvordan vi skal takle det som skjer, vil det dannes mønstre i hjernen for å beskytte oss selv mot fremtidige liknende situasjoner. Og kommer vi opp i noe som likner, kan vi reagere og handle på en uhensiktsmessig måte fordi vi ikke har lært hjernen vår noe annet.

Jeg vet at vi tar valg på mange ulike nivåer, utifra livssituasjon, bakgrunn, personlighet og hva vi har rundt oss og i oss til enhver tid. Jeg vet det, fordi jeg måtte lære meg å velge alle de 2.500-10.000 valgene per dag på en god måte for meg selv. Jeg måtte trygge meg selv i alle valg, og lære meg hvilke mekanismer i hjernen som skulle få styre valget. Jeg lærte mye på veien for å forstå hvorfor jeg valgte som jeg gjorde, og hvordan jeg tok hensiktsmessige valg for meg selv. Jeg måtte kjenne og tenke at det var gode valg for meg, om det så var å snu meg i sengen om morgenen (det er et av valgene våre), ta et glass vann eller ta en avgjørelse som berørte andre mennesker, om jeg ble spurt om jeg kunne gjøre noe for dem for eksempel. I min verden var alle valg i 5 år tatt på bakgrunn av veldig vonde opplevelser som betegnes som traumer. De hadde satt seg så godt fast i tankemønstrene mine at jeg ikke klarte å se klart. Jeg valgte utifra mine beskyttelses-strategier, som jeg hadde brukt årevis på å plante godt inn i livet mitt. Alle mennesker kan utvikle forsvar- og angrepsstrategier. Som beskytter de mot fortid, nåtid eller fremtid. Men de gjør vondt verre. De sperrer oss inne i en ball av frustrasjon, frykt, sinne og sorg. Og disse mekanismene har nødvendigvis ikke noe med psykiske lidelser og gjøre. Man kan fint leve et liv i full jobb, familieliv og aktiviteter, men være preget av disse forsvar- og angrepsmekanismene. For eksempel om man tviler på seg selv, kan man unngå å hilse på noen man kjenner fordi man ikke tør, eller man unnlater å gjøre noe gøy eller givende fordi det er farlig. Det sliter. Det gir ingenting. Som psykisk syk har man ofte opplevd så vonde ting at mekanismene i hjernen har slått kollbøtte, og man klarer ikke jobbe, eller forholde seg til en hverdag med energi og balanse.

Mekanismene er de samme, men de varierer i hvor stor grad de preger livene våre, avhengig av hva vi har opplevd, våre forutsetninger for å forstå opplevelsene og hvilken vei vi skal ta for å komme gjennom dem uten å utvikle strategier som ikke er bra for oss.

Jeg har startet på en bok om disse strategiene mennesker kan utvikle av livets utfordringer og vonde opplevelser. Jeg skriver den på et språk som alle kan forstå, fordi jeg vet at det å forstå hvordan hjernen vår fungerer har stor betydning for hvordan vi kan bli bevisst våre handlinger og tankemønstre. Som igjen kan føre til endring, og at vi kan bli fri.

Uansett, jeg fant ut på veien til et nytt og godt liv, at jeg har valg. Jeg kan velge det som er bra for meg, eller jeg kan la være. Å la være å ta et valg og glemme det som blir presentert for oss i livet, er også et valg.

Å velge å velge, er et valg bare vi selv kan ta for oss. Vi lever sammen med oss selv døgnet rundt hele livet. Å velge å være ærlig med oss selv, og velge hvem vi vil være sammen med oss selv, bestemmer vi selv. Jeg har tatt et valg om å aldri svikte meg selv igjen, jeg er min egen bestevenn.

Vil du lese om min reise, og hvordan jeg snudde livet mitt fra isolasjon og hat til alt, til et liv med ro og frihet, finner du den og mange beskrivelser av dagligdagse situasjoner man kan stå i, i boken «Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve». Vil du høre jeg fortelle litt av min reise, kan du komme på et av foredragene mine. Jeg holder flere foredrag fra høsten av, følg med på Facebook-siden min: Elisabeth Holt – Forfatter og foredragsholder for tid og sted!