Ondskap eller godhet?

Hvis alle mennesker skulle vært egoister, hvordan hadde verden sett ut, da? Og da tenker jeg egoister, som ikke gidder å ta ansvar for barna sine, som ikke gidder være gode partnere, som ikke gidder å ta hensyn til andre mennesker, og som ikke respekterer andre mennesker. Disse menneskene finnes, og de velger det. De er ikke belastet av barndom som gjør at de ikke klarer mer enn seg selv. De velger det de gjør fordi de mener at de har rett til å la være å ta ansvar. De har rett til å sette seg over andre mennesker, og de har rett til å jukse seg gjennom livet. Disse mennesker må gjerne leve sånn hvis de vil. Det er en livsførsel som de velger, og som de selvfølgelig må ta konsekvensene av. De kommer ikke i nærheten av meg. Det er desverre ikke alltid like lett å si fra eller sette grenser. Jeg var der selv i mange år, hvor jeg lot mennesker overkjøre meg, og ta seg til rette i mitt liv. Jeg var ikke like mye verdt som dem, mente dem, og til tider også jeg. Mennesker som bare tenker på seg selv og ikke har lyst til å bidra til et hyggelig samfunn, har en egen måte å bryte mennesker ned på, om man lar dem. De kan krype innunder huden din, og sakte men sikkert hjernevaske deg til å tro at det er deg det er noe galt med. At de har lov til å være sånn på grunn av status, penger, innsats eller rett og slett fordi de mener at de er bedre enn alle andre.

hands-699486_1920

(Foto: Pixabay)

Verden hadde ikke blitt et bedre sted med mennesker fulle av denne tankegangen. De hadde funnet de mest utspekulerte måtene for å kjempe over hverandre, mot hverandre, til det beste for dem selv, til det beste for deres verden.

Heldigvis er ikke verden full av sånne mennesker. Den inneholder så mange mennesker av alle slag, og ingen av oss vil noen gang møte alle. Ikke engang i nærheten. De fleste av de vi møter er gode mennesker, som vil oss godt. Hvorfor kan ikke alle mennesker være gode? De aller fleste av oss har møtt mennesker som ikke har gjort oss godt. Kanskje har de gitt oss ingenting, eller de har skadet oss. Vi lærer noe av disse menneskene. Vi lærer at ikke alle mennesker er gode. Men vi har også noe å lære av alle de gode menneskene vi møter. At det finnes godhet, midt oppi all krig, elendighet og kriminalitet. De finnes godhet, midt oppi alle hverdagstrollene vi møter, enten vi bor sammen med dem, har levd sammen med dem, eller møter de på andre arenaer. Noen ganger har mennesker sine grunner til å være utenfor seg selv. De klarer ikke vise godhet, fordi de ikke har det godt inni seg, fordi de lever under forhold som gjør livet vanskelig, eller fordi de aldri har lært å være gode. Godhet må læres. Ondskap må læres. Begge deler kan læres gjennom hele livet, og det er opp til oss selv om og når vi lærer hva, og forskjellen på dem. Skal vi leve et godt liv med oss selv og andre, må vi lære å være gode. Mot oss selv, og mot andre. Hva som er en god livsførsel, og hva som er en smart måte å tenke på.

Jeg lærte meg å LEVE, da jeg var over 30 år. Jeg valgte en vei som er god for meg. Alle må finne sin egen fasit. Fordi vi er forskjellige individer, fordi vi er sammensatt av forskjellige kulturer, tradisjoner og levemåter. Det som var riktig for besteforeldrene mine, er ikke nødvendigvis riktig for meg, av mange årsaker. Det som er riktig for en annen dame på min alder, er ikke nødvendigvis den fasiten som er god for meg. Innad i søskenflokker er det også store forskjeller, selv om de har vokst opp med samme mor og far, med de samme normene, tradisjonene og kulturen. Valgene vi tar, for at vi skal ha et liv i balanse, må være sånn at vi kan stå inne for dem. At de føles gode for oss og de vi eventuelt tar valg for. De skal ikke tas på bakgrunn av at «alle andre» gjør det, det føles trygt, fordi vi er redde for å falle utenfor eller fordi vi er redde for å gå imot dem som har lært oss opp. De må være riktig for oss selv, og de vi eventuelt bor sammen med. Ingen andre.

Å kjenne godhet for seg selv, handler ikke om egoisme. Å kjenne godhet for seg selv, er selve grobunnen for at vi kan klare å gi noe videre med et varmt hjerte.

Jeg er min egen bestevenn, men jeg setter ikke meg selv over andre mennesker.

Mer om min historie, og hvordan jeg gikk fra et liv med ekstrem selvforakt. den vonde fortiden hadde grepet på meg, og et liv i angst og isolasjon, til et liv i egenkjærlighet, selvrespekt, balanse og leve der jeg er til enhver tid, kan du lese i boken min «Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve». Den kan bestilles fra alle bokhandlere, i butikk og på nett, eller direkte fra meg. Vil du høre meg fortelle, kan du komme på et av foredragene mine. Jeg skal holde flere foredrag utover høsten, også utenfor Vestfold, sted og datoer blir lagt ut på min Facebook-side når det nærmer seg. Den finner du her: Elisabeth Holt – Forfatter og foredragsholder.

20170510_2056061483065161.jpg