Mobiltelefon, til glede eller stress?

Tidligere skrev jeg et innlegg som handlet om energityver, og da andre mennesker som kan stjele energi fra oss. Jeg opplevde på veien til å finne et liv i balanse, at det er utrolig mye annet som kan stjele energi. For eksempel mobiltelefon, nettbrett og sosiale medier. Å leve som vi gjorde før smart-telefonene kom, er fint innimellom. Å la mobilnett og Wi-Fi være slått av, og så velge om man vil ta telefonen, eller åpne meldingene som måtte tikke inn. Det er egentlig ikke noe større krav idag enn for 20 år siden om at vi må svare når noen ringer. Eller lese meldinger med en gang, og svare på de like raskt. Hver gang vi mottar en samtale eller leser en melding, tar det hodet vårt bort fra det vi gjør, og vi må konsentrere oss om det som sies eller står skrevet, og forholde oss til det.

Da jeg vokste opp, hadde vi kun hustelefon. Det var dyrt å ringe, og skulle vi først ringe, burde det skje etter klokka fem, da var det billigere. Man ringte heller ikke til andre etter klokka 22, da var det kun om det var noe alvorlig.

Det var roligere den gangen, og hjernen vår har ikke kommet med i utviklingen til at vi skal kunne takle å være pålogget 24 timer i døgnet, og forholde oss til alt vi må ta stilling til. Det vil den sannsynligvis heller aldri gjøre, fordi mennesker trenger en balanse mellom inntrykk og ro.

Mobiltelefon er selvfølgelig en fin oppfinnelse, og jeg bruker den i dette øyeblikk når jeg skriver dette. Men å være bevisst på hva vi gjør med den, hvor mye og om vi faktisk MÅ svare eller til og med lese hele tiden noen plinger på oss? Jeg vet noen sliter med at om de står pålogget Messenger, og ikke leser meldingen som kommer, så kan de tenke at avsenderen tenker de ikke vil ha kontakt med dem. Og om man leser en melding, men ikke svarer med en gang, er det enda verre.

Jeg svarer når jeg har mulighet, uansett om det er telefoner eller meldinger. Noen ganger er jeg mye på, fordi hjernen min er med på det. Andre ganger kan ting vente. Fordi vi mennesker er ikke laget for å være sosiale 24 timer i døgnet, fordi vi trenger stilletid, fordi hjernen må få ro til å gjøre ting i det tempoet den har behov for. Noen ganger er det mye som skjer, og da kan hjernen vår godt takle det, så lenge det ikke er hele tiden. Skjer det for mye, blir vi stresset, oppjaget, ukonsentrerte, hissige og slitne. Vi kan få høyt blodtrykk og utvikle sykdommer. Hvor mye hjernen vår takler, er individuelt. Det handler hvordan vi er som personer, og det handler om hva hjernen er fylt med fra før. Det handler om hvor fokuset vårt er, for om det er fortid eller framtid som tar mest plass, er det liten plass til nåtiden.

Mobiltelefoner med sosiale medier, samtaler, spill, mail og endeløs informasjon fra internett er en god ting, men kan også stjele tid, energi og faktisk gjøre oss syke. Vær bevisst, det er våre egne valg. Om noen ikke tolererer at man ikke er «på» hele tiden, handler det om dem, ikke om deg.

Grensene dine setter du, ingen andre!

Vil du lese mer om hvordan jeg valgte bort stress, jag, forventinger, negative tanker og valg, kan du lese mer om det i boken min «Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve». Den kan bestilles hos alle bokhandlere, om de ikke har den inne. Den kan også kjøpes direkte fra meg. Har du lyst til å høre meg fortelle om mine erfaringer om hva som skulle til for å ha et liv som gir energi og ikke tar energi, kan du komme på et av foredragene mine, de blir annonsert på Facebooksiden min: Elisabeth Holt – Forfatter og foredragsholder.