Hvordan tar vi det?

cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-cropped-shutterstock_113439778-17.jpg

«Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det» sa en klok lærer til oss i klasserommet en gang. Ikke visste jeg da, at det skulle bli et mantra i mitt liv. Å velge hvordan man skal ta alt som skjer i et menneskeliv krever mer enn vi noen ganger kjenner at vi kan orke. For en periode kan vi kjenne at verden raser sammen, vi har lyst til å hyle og skrike, og noen ganger gjør vi det og. Å kjenne på denne smerten og ubehaget er en del av det å være menneske. Hva vi gjør med alt som skjer rundt oss, og ikke minst inni oss, er vårt eget ansvar å ta stilling til. Hvordan takler vi alt som skjer? Noen ganger må vi rase litt. Skrike litt, gråte litt. Jeg er tilhenger av det i korte perioder, kanskje bare for noen sekunder, for å «få av toppen» på det vi står i, så vi kan åpne øynene og sette tankene inn på riktig spor etter løsninger.

Jeg kunne velge, da jeg ikke torde å drikke vann eller gå ut, om jeg skulle høre på fortiden som raste i meg og skremte livskiten av meg, eller om jeg skulle fokusere annerledes. Jeg lærte meg etterhvert å fokusere annerledes. Se nåtiden, og kalle en spade for en spade. Vise forståelse for frykten, men ikke følge den. Når jeg nå ikke har angst lenger, betyr ikke det at livet mitt er uten utfordringer, og ting som må løses. Ingen liv er «perfekte», om det betyr at man aldri må tenke på noe som må løses. God helse fritar mennesket for mange utfordringer. God økonomi også. Men disse tingene er ikke alt! Alt blir ikke perfekt om man har masse penger og god helse. De aller, aller fleste opplever ikke et helt liv med disse tingene, og mange ikke i det hele tatt! Og vi vil møte utfordringer som ikke har noe med dette å gjøre med jevne mellomrom også, som må løses, enten for oss selv, eller for de rundt oss.

Jeg skrev bok og holder foredrag, studere psykologi og jobber med mennesker, fordi jeg valgte å ta tak i meg selv. Dette er ikke selvskryt, men jeg vil så gjerne fortelle andre mennesker at det går an å få det bedre ved å velge annerledes, tenke annerledes, snakke annerledes. Hver dag. Tenke at det finnes løsninger. Andre tanker, ord og måter å velge innholdet i livet på. Det er det som brenner i meg hele tiden. Uansett hva man står oppe i, gjør situasjonen så god som mulig der og da! Om det er et glass vann for å lindre, eller en smertestillende tablett. En kopp kaffe, en klapp på skuldra, en klem eller en tanke på noe fint. Tanker om gode minner, eller noe godt idag. Uansett størrelsen på det gode, det gir deg energi til å stå i, holde ut, eller være mer beredt på det kjipe som kommer, for innimellom oppstår det kjipe situasjoner!

Jeg unnet meg selv aldri noe godt. Jeg drakk ikke vann når jeg var tørst, gikk ikke ut når jeg hadde behov for bevegelse, eller søkte hjelp når jeg trengte det. Jeg vet dessverre hva det vil si og totalt miste seg selv og nesten livet selv, og hvor mye det kan kreve å komme seg opp igjen, på alle områder jeg ville ha på plass i livet mitt. Det startet med tankene mine om meg selv, og hvordan jeg selv kunne skape et godt liv for meg selv. Gi f… i alle andre. Hva de mente var bra for meg, at jeg skulle skjerpe meg, og at jeg ikke var god nok. Jeg ble sint, og ble engasjert over mitt eget liv og at jeg skulle ha det bra. Jeg tok over kontrollen i mitt eget liv. Jeg startet med å våkne opp om morgenen og se at jeg selv hadde muligheten til å bestemme hvordan starten på dagen skulle bli. Og det er det jeg vil fortelle verden, og det har ingenting med psykisk sykdom å gjøre; «Man velger ikke hvordan man har det, men velger hvordan man tar det»